Mayafolket i sentralamerika er et noe mystisk folkeslag som hadde sin storhetstid på 200-900-tallet etter Kristus. Mayaene var dyktige innen kunst, skulptur, arkitektur, matematikk, men er kanskje mest kjent for sin astronomi.
Mayaindianerne skal ha vært store astronomer med stor viten om kosmiske lover, firedimensjonell tid og dens årsakssammenheng. De hadde utrolig presise beregninger for sol og måneårene, formørkelser, eklipser og syklusene til de synlige planetene.
De utviklet også ett smart kalender og tallsystem, og fant opp tallet null lenge før vi gjorde det.
Så for å forstå sin plass i universet og kunne si noe om skjebnen, nedtegnet mayaene alt i matematisk og symbolsk form; som bevegelsene til solen, månen, Venus, Mars, Melkeveien osv. Grunnlaget var en gammel langtidskalender fra mayaenes forfedre, olmekerne.
Ordet Mayakalenderen har nok de fleste hørt om flere ganger, men Mayaene hadde hele 17 kalendre med almanakker. Vi hører mest om tre av dem.
Noen av kalenderne skal ha sitt opphav i år 3114 før Kristus. Denne perioden er på 13 baktuner som skal vare 5125 år og ender den 21.12.2012. Dette skal være starten på en ny syklus
Starten på kalenderen skal ha funnet sted ved det Mayaene kalte Venus fødsel ca 11 August 3114 f.Kristus. Jeg finner tre ulike årstall for starten, 3113, 3114, og 3115, så i hvert fall foreløpig kan man ikke stadfeste det eksakte året.
Jeg ser for meg at dette var starten på en ny større Venus syklus slik Venus i ett vanlig døgn kalles morgen og aftenstjernen. Dagens fødsel og død. Det gjenspeiler årets gang og det evige fornybare livet.
Venus har en syklus om kan sammenlignes med månefasene; nymåne, vosende, fullmåne, synkende
Venus roterer en gang hver 243 jorddag
Kunnskaper om syklusene, sol og måneformørkelser gav f.eks Mayaprestene stor makt. For en uvitende masse å det ha vært stort om noen kunne forutse at i morgen blir solen svart? En annen ting er hva disse syklusene og planetenes posisjoner gjør energimessig for menneskene og livet på jorden. Vi vet at månens og solens sykluser påvirker tidevann, saften i trær og planter og sikkert også i mennesket som består av ca 70% vann.
De fire viktigste kalendrene
Haab er en 365 dagers solkalender som består av 18 måneder. Med 20 dager i hver måned og en periode på 5 navnløse dager ved utgangen av året, kjent som Wayeb (eller Uayeb). Haab ble først brukt rundt 550 f.Kr. med utgangspunkt i vintersolverv.
Tzolk’in den «Hellige runden» er en 260-dagers Venuskalender. En fødsel syklus på 260 dager (med andre ord 9 måneder). Også pleiadene skal ha stor betydning her. Ordet «Tzolk’in» betyr å telle dager, Tzolk’in har 4 mindre sykluser kalt årstider av 65 dager. Kalenderen kombinerer en syklus på tyve «hete» dager med en ny syklus på tretten tall; 260 unike dager. Det vil si 20 × 13 = 260. Den ble brukt til å bestemme tidspunktet for religiøse og seremonielle begivenheter og for forutsigelser og spådom. De 260 dagene i denne kalenderen har alle sin egen karakter og energi. Hver påfølgende dag er nummerert fra 1 til 13 og deretter starter på nytt på 1.
Tzolkin henger også sammen med Månekalenderen Tun Uc og disse to syklusene møtes en gang hver 52 år.
Tun – Uc
Måne kalenderen som heter Tun – Uc. Denne bruker 28 dager syklus som speiler kvinnens månedlige syklus. Denne syklus bryter ned til 4 mindre sykluser av 7 dager hver. Disse 4 mindre sykluser er igjen de 4 Måne faser
Langtidskalenderen, «The long count»
Hverken Tzolk’in eller Haab-kalendersystemet nummererte årene. Derfor hadde de en kalender som målte de større syklusene. Ettersom de to kalendere var basert på 260 dager og 365 dager. Hele syklusen ville gjenta seg akkurat hvert 52. Haab-år.Langtidskalenderens syklus avsluttes 21. desember 2012. Klokken 11:11 UTC
Langtidskalenderen startet på sin siste store syklus den 11, 12 eller 13. August 3114 f.Kr (også her har man tre tidspunkt)og slutter altså ved vintersolverv i 2012.
Det Platonske storår
Det er mye mystikk og teorier forbundet med datoen 21.12, men mye tyder på at det er en overgang til en ny epoke slik vi går inn i ett nytt år ved vintersolshvervet. Et slikt storår blir kalt «det Platonske året». Et Platonsk år er ca 26 000 år og vi er nå ved en slik overgang. Den 21.12. 2012 vil solen, pleiadene og planetene stå slik de stod for 26 000 år siden. Så lang tid tar det for jordaksen å snu 360 grader.
Profetier
Puebloindianerne , ved Speaking Wind sier følgende: den endelige rensingen av jorden startet i juni 1998 – 23.12.2012 er første dag i den femte verden.
Inkaprofetiene sier at inkakalenderen slutter i 2013 da en ”enorm magnetisk asteroide” vil passere nær jorden, med etterfølgende naturkatastrofer
Legende: Zulu-sjaman Credo Mutwa forteller en legende – fra 1999: den store stjernen kalt Mu-sho-sho-no-no, kommer til å vise seg snart – den store stjernen vil vende tilbake i den røde oksens år 2012.
Også Maorifolket på New Zealand har en legende om at menneskeheten vil bli knust av himmelen og jorden fordi vi er for opptatt av krig og konflikter til å legge merke til hva som skjer. Dette sies å skje i 2012 da sløret mellom de materielle og de åndelige plan vil oppløses.
Senecafolket: Bestefar Moses Shongo – forutsa en renselsesperiode som ledet fram til 2012 da jorden vil rense seg med start i 1987
Don Alejandro Cirilo Perez Oblaj, som er leder av mayaenes National Council of Elders, har sete i Guatamala sier : jorden vil passere midten av en magnetisk akse den aktuelle datoen, noe som gjør at jorden blir mørklagt av en stor sky i mange timer. ”Jorden vil gå inn i en annen tidsalder, og når det skjer, vil det bli store og alvorlige hendelser som jordskjelv. Det vil bli en periode med store muligheter for endring for de som velger en åndelig vei.
Maya-azteker-sjaman Quetza-SHA, 1991, sa at jorden allerede er i en endringsprosess som vil lede il ett nytt folks inntreden i 2012: Kilde
Tall&Mystikk 